Jeg prøver å lure ham ut, men den ørkenkatten nekter å besudle sitt legeme med frost, så den kikker foraktelig på meg der jeg står og vifter med armene og peker på verandadøra. Av og til klarer jeg å lokke den vekk fra genseren med litt kylling i matskålen, eller tilbud om å heller sove på en kasjmirgenser. Og hvis jeg da endelig klarer å tuske til meg genseren... da skal droget sove på armen min istedet.
Hvorfor kan du ikke bare slenge vekk dyret? - spør dere kanskje nå. Og om dere spør det, ja da har dere aldri prøvd å argumentere med en siameser. De får alltid siste ordet. Og det ordet er som regel meget høylytt.
4 comments:
Hihi, har ei lita snuppe som er så søt at jeg ikke klarer flytte henne jeg, så jeg fikk samme problem en dag;-)
(og så er hun lillebanet mitt med liten hjertefeil, hehe, jeg er litt veldig hønemor hehe)
Nydelig pus du har da, og katter skal være bestemte;-D
Eg har aldri prøvd å argumentere med ein siameser, men eg tar ordet ditt på at det ikkje er lett.
Eg ler framleis av kommentaren din i bloggen min!
Jeg har prøvd å argumentere med en siameser, med det resultat at den fikk det som den ville, for den tror jo at den er midtpunktet i verden! Alt annet avviser den vennlig, rolig, avbalansert, men bestemt.
Jeg skulle inn og se på strikkeprosjektene dine. Kom bare til bildet av katten. For en utrolig vakker katt! Min sønn på 8 år og jeg er skjønt enige om at pusen er vakker.
Post a Comment