What a present!

Kameraet mitt er dessverre ikke bra nok til å vise nærbilde av de fantastiske små pingvinene jeg har fått. Dere ser dem i den lille posen. Til min hemmelige venn: Dette må være Den Kuleste Gaven. Er det meningen det skal være pingvinmaskemarkører? Jeg er stygt redd for at de kan bli brukt til ØREPYNT. De er dødskule. Også så fint garn! Jeg har planer om å finne en måte å blande disse tre flotte blå nøstene til ett prosjekt. Fargene er nydelige. Jeg har ikke prøvd Ara ennå, så det blir spennende. Denne gaven var midt i blinken. Tusen tusen tusen takk.

Jeg elsker pingviner! Jeg har fjernadoptert en jeg har kalt Pingle Torpedo, han er min yngste sønn. Ihvertfall den minste. Navnet kommer av at de er litt pinglete og rare på land, der fugler helst bør være, men totalt i sitt rette element der fisker egentlig skal trives, og fyker rundt som strømlinjeformede torpedoer. (Ikke sånne anabole torpedoer altså, men raketter).

Her er et bilde av Pingle Torpedo:

February - brown earth white snow

Her skulle det egentlig vært et bilde av de sokkene i blått Koigu-garn jeg skulle strikke på sykehuset. Men jeg ble aldri fornøyd. Det må ha vært en feil i det mønsteret jeg opprinnelig skulle bruke. Jeg prøvde å finne ut av den feilen selv, jeg prøvde å lage nye mønstre selv, men ingenting passet til garnet. Nå har jeg rukket opp en halv sokk 21 ganger. (Det er et under at jeg fikk beholde rommet mitt med dørhåndtak på INNSIDEN av døra og ingen gitter for vinduene sånn som jeg holdt på). Nå tror jeg at jeg har funnet ut av det - og har valgt et egenkomponert mønster. Blir det en LITEN rest av garnet skal jeg ta opp mønsteret i en bolero jeg har planer om, og bruke restene av Koigugarnet til en liten kant. Plutselig har man et SETT. Men har man TID?
Akvarellen det er bilde av over her er sånt jeg arbeider med, så nå vet dere det. Bildet heter "februar" og er et landskap i Bohuslän. En venn av meg vil ha det til å være en skummel kjeller med busemann og halvåpen dør og blod på guvet og annen angst. Kanskje jeg bør omdøpe bildet?

Ellers går det bra med meg, takk for alle hilsner! Det var kjempekoselig å komme tilbake og finne så mange koselige ord fra dere. Tusen tusen takk :-)

Dark days, bright moments

Jeg har gruet meg fælt til å dra på sykehuset. Først tre dager fra i morgen, seinere et lenger opphold. Men hva lander i postkassen min i dag? Seks nøster Koigu og noen gram silke- og stål-blanding fra Habu. Hvem klarer å henge med huet da? Silkeståltråden har jeg lyst til å lage et skjerfsmykke av. Det må være utrolig fint til en svart genser eller kjole. Nå må jeg bare snoke opp den riktige oppskriften.
Når jeg er ferdig med å koseklemme koigu-garnet, mistenker jeg at det kan bli både sokker og sjal av det.

Brown-ish, Finishing things pt 8

Så er februarsokkene ferdige. Oppskriften måtte revideres en smule siden jeg brukte veldig mye tynnere garn enn foreslått. Oppskriften finnes her: http://www.knitty.com/issuewinter05/PATTthuja.html og så er det bare å spørre om det er behov for justering av maskeantall, fellinger osv. Jeg har alt notert i den skumle svarteboka mi.
Der skribler jeg ned egne oppskrifter, endringer på andres oppskrifter eller ideer på ting jeg har lyst til å lage. Det er også praktisk at boka er en del mindre og lettere enn store magasiner eller tykke bøker, og jeg kan stappe den i veska med strikketøyet.


(Eksempel på skummel svartebok)

Årsaken til navnet er at jeg en dag fant broren min totalt oppslukt av boka. Han leste side etter side totalt fasinert og skjønte absolutt ingenting, hvorpå han plutselig utbrøt at det ikke er rart kvinner ble regnet som overnaturlige og brent på bål når de tydeligvis forstår seg på heksekunst!

From brown to green, a growing surprise

Jeg fikk en neve frø av junior, og gledet meg til det skulle komme underlige grønne spirer opp av jorda, og mysteriet ved å finne ut hva det er. Men nei. Først kom det en lang sykelig stilk opp, som jeg gledestrålende vannet og ventet i spenning på hva det kunne være, og om det kom mer. Det viste seg å være ugress. Og døde.

Så fortalte junior meg at noen av frøene jeg hadde fått trenger mellom en måned og ett år (!) på å spire, så jeg må smøre meg med tålmodighet. Han bestilte en ny gjeng frø til meg, og denne gangen fikk jeg vite hva noe av det er så jeg kan gi litt mer optimale forhold for spiringen.

Her er frøene, jeg gjenkjenner kaffe og peanøtter ihvertfall, og de store brune er nok en slags palme. De små grå er kanskje aloe vera. Dette blir spennende. Jeg elsker rare planter!

Brown

I februar trenger jeg fargen brun å varme meg på. Jeg har ofte tenkt å søke om klimatisk asyl på Jamaica, men har ikke funnet noen måte å sende følelsen av en lang, våt vinter med en frossen sjel i en søknad, så det får vel vente.
Jeg har begynt på februarsokkene, i et brunblåhvitt lamullgarn som er helt nydelig å strikke med.


Jeg har også en forhatt brun UFO liggende, i dobbelt alpakkagarn. Årsaken til at den er forhatt er at jeg ar vært nødt til å rekke den opp en del ganger. Første gang fordi jeg oppdaget at jeg faktisk ikke er størrelse Sumo, den andre gangen fordi jeg lot strikketøyet ligge i en liten kurv over sommeren og fant ut at katten hadde brukt det som seng. Etter å ha rukket det opp igjen og vasket vekk en cm kattehår, og begynt på nytt enda en gang, er det bare en og en halv arm igjen, så *ferdig* burde være innen rekkevidde.