Her skulle det egentlig vært et bilde av de sokkene i blått Koigu-garn jeg skulle strikke på sykehuset. Men jeg ble aldri fornøyd. Det må ha vært en feil i det mønsteret jeg opprinnelig skulle bruke. Jeg prøvde å finne ut av den feilen selv, jeg prøvde å lage nye mønstre selv, men ingenting passet til garnet. Nå har jeg rukket opp en halv sokk 21 ganger. (Det er et under at jeg fikk beholde rommet mitt med dørhåndtak på INNSIDEN av døra og ingen gitter for vinduene sånn som jeg holdt på). Nå tror jeg at jeg har funnet ut av det - og har valgt et egenkomponert mønster. Blir det en LITEN rest av garnet skal jeg ta opp mønsteret i en bolero jeg har planer om, og bruke restene av Koigugarnet til en liten kant. Plutselig har man et SETT. Men har man TID?
Akvarellen det er bilde av over her er sånt jeg arbeider med, så nå vet dere det. Bildet heter "februar" og er et landskap i Bohuslän. En venn av meg vil ha det til å være en skummel kjeller med busemann og halvåpen dør og blod på guvet og annen angst. Kanskje jeg bør omdøpe bildet?
Ellers går det bra med meg, takk for alle hilsner! Det var kjempekoselig å komme tilbake og finne så mange koselige ord fra dere. Tusen tusen takk :-)
1 comment:
Åh, den er kjempefin! Ikke skummel i det hele tatt... Høres ut som formen er bra. Får meg til å smile. Håper vi snakkes snart, så sokken kan inspiseres.
Post a Comment