Pacmangenserprogresjon... eller ikke

Det er ikke så enkelt å strikke genser når katten eksproprierte arbeidet for å bruke den som seng.
Jeg prøver å lure ham ut, men den ørkenkatten nekter å besudle sitt legeme med frost, så den kikker foraktelig på meg der jeg står og vifter med armene og peker på verandadøra. Av og til klarer jeg å lokke den vekk fra genseren med litt kylling i matskålen, eller tilbud om å heller sove på en kasjmirgenser. Og hvis jeg da endelig klarer å tuske til meg genseren... da skal droget sove på armen min istedet.


Hvorfor kan du ikke bare slenge vekk dyret? - spør dere kanskje nå. Og om dere spør det, ja da har dere aldri prøvd å argumentere med en siameser. De får alltid siste ordet. Og det ordet er som regel meget høylytt.

Pinner, Prøvelapper og Pacmangenser

Min aller første pinne i størrelse 2,5 er pensjonert. Med utslitt tupp, nedslitt emalje og brukken kabel var det ikke annet å gjøre enn å be den slutte å jobbe. Litt vedmodig. Alle barnegenserne til junior, mange egendesignede gensere med og uten mønster, mange sjal og andre store og små prosjekter er produsert på denne pinnen. Den er over 20 år gammel. Selv om huset er fullt av pinner i alle mønstre og fasonger er det likevel trist å kaste den.


Prøvelapper...
For å avslutte diskusjonen med meg selv om hvorvidt Birch eller Kiri er det beste sjalet for det samme lille søte bladmønsteret, lagde jeg en prøvelapp av hver.
Her før blokking...


... og her etter blokking.

Sjalene får helt forskjellig fasong, men min favoritt er og blir Kiri. Sjalet ser mer ordentlig og ferdig ut med rillekant, og får bedre hold i seg med kanter og midtlinje. Dessuten er det er litt underlig når den peneste kanten på Birch er rundt nakken og ikke langs de to sidene som skal være synlige langs ryggen. Om man ikke vet hvor mye garnet bygger er det også en fordel med Kiri, som man strikker større og større. Er du derimot redd for å gå lei underveis er kanskje Birch bedre siden omgangene blir kortere og kortere. Jeg synes også at Birch er enklere/raskere å strikke.

Mønster: Kiri og Birch
Garn: Gammelt nøste Camelia fra Drops, ute av produksjon
Pinner: 2,5

Pacmangenser til junior

Junior vil ha en norsk herregenser med Pacman-mønster. Siden jeg ikke er helt fremmed for utfordringer var det bare å sette igang. Mønster er tegnet opp, med rosa, lyseblå og orange spøkelser, mynter i monitorblå veier, kirsebær som skal slukes og highscore som vaskelapp i nakken.

Nederst på bolen, myntene i rekke og rad. Og litt norskmønstret alibi rundt.
Mønster: Lager jeg underveis
Hvorfra: Mitt gale hode
Garn: Dale Falk
Pinner: 2,5 og 3,5
Final Verdict: Er opp til Junior. Men han virker fornøyd så langt.

kaos lærer seg selv å sy kimono

Min juban (kimonoens svar på undertrøye) begynte å bli sliten, så jeg bestilte en ny i bomull. Da den omsider landet i postkassen min var bare deler av den bomull. Ermene og bærestykket inni, som jeg liksom skal ha mot kroppen, var i et superekkel plaststoff. I Japan elsker de alt som er strykefritt, men det får være grenser - jeg var akkurat som å være pakket inn i glad-pack!
Jeg snakket så med en venninne i Kawasaki – og vips fikk jeg tilsendt et nydelig silkestoff isteden. Som må strykes bare man har kikket på det. Og som er noe vanskelig å vaske. Men det er pirk og bagateller. Man skal jo være fiiiin.
En bit meget lekkert rosa håndmalt silke hadde hun også sendt. Så var det bare å gå i gang å sy. But but it's not only only – vi snakker om kaos som greide å sy seg selv fast i symaskinen.

Jeg inspiserte den ubrukelige glad-pack-kimonoen for å finne ut hvordan dette skulle gjøres og her er resultatet så langt:

Kragen må håndsys så det blir usynlig på forsiden. Selv om ingen ville sett sømmen uansett. Den er jo på innsiden av kimonoen, bare bretten vises en eller to millimeter. Men det har ingenting å si. Det SKAL være pent gjort. Det usynlige også. Kanskje spesielt det usynlige.


Og siden man setter så pris på det ingen ser, brukte jeg det fine håndmalte stykket stoff som bærestykke inni. Og på innsiden av ermene. Så det er helt sikkert at nesten ingen aldri ser det. Kanskje er det litt som lekkert undertøy?


Inni det ene ermet ser man kanskje vifter og landskap, om jeg vifter fælt med armene eller gestikulerer heftig altså.


Vifter jeg med den andre armen ser man muligens kirsebærblomster, krystantemum og peoner.
Nå er det en halv kilometer håndsøm som gjenstår. Om jeg bli utsatt for hardt press skal jeg overveie å legge ut bilde av meg selv i kimono. Sånn at dere kan se at dere ikke ser noenting av det fine arbeidet. *knis*

Vintage Washcloth

VINTAGE VASKEKLUT
Du trenger ubetydelige mengder bomullsrestegarn, jeg har brukt Petunia i to farger. Denne blir fin både ensfarget, i to eller tre eller seks farger, og i selvstripende garn. Pass på strikkefastheten så den ikke blir slaskete.

Legg opp 20 masker, la det være en 20 cm lang trådende igjen til å sy den sammen med etterpå.

Hvis du vil unngå hull når du snur inni arbeidet, gjør du sånn:

Før du snur legg tråden på forsiden av arbeidet, ta av neste maske på venstre pinne, legg tråden rundt masken, legg masken tilbake på venstre pinne, snu.
Når du strikker masken senere, strikk masken sammen med denne tråden som den er pakket inn i.

Omganger:
1: Strikk alle maskene
2: Legg opp 1, fell av en (Picot), strikk 18 m, snu (1 m igjen på venstre pinne)
3: (Og alle alternerende omganger) ta av en m, strikk alle
4: Ta av en m, strikk 17 m, snu - (2 m igjen på venstre pinne)
5: Som omg 3
6: Picot, strikk 16 m, snu - (3 m igjen på venstre pinne)
7: Som omg 3
8: Ta av en m, strikk 15, snu - (4 m igjen på venstre pinne)
9: Som omg 3
10: Picot, strikk 14 m, snu - (5 m igjen på venstre pinne)
11: Som omg 3
12: Ta av en m, strikk 13 m, snu - (6 m igjen på venstre pinne)
13: Som omg 3
14: Picot, strikk 12 m, snu - (7 m igjen på venstre pinne)
15: Som omg 3
16: Ta av en m, strikk 11 m, snu, (8 m igjen på venstre pinne)
17: Som omg 3
18: Picot, strikk 10 m, snu - (9 m igjen på venstre pinne)
19: Som omg 3
20: Ta av en m, strikk 9 m, snu - (10 m igjen på venstre pinne)
21: Som omg 3
22: Picot, strikk 8 m, snu - (11 m igjen på venstre pinne)
23: Som omg 3
24: Ta av en m, strikk 7 m, snu - (12 m igjen på venstre pinne)
25: Som omg 3
26: Picot, strikk 6 m, snu - (13 m igjen på venstre pinne)
27: Som omg 3
28: Ta av en m, strikk 5 m, snu - (14 m igjen på venstre pinne)
29: Som omg 3
30: Picot, strikk 4 m, snu - (15 m igjen på venstre pinne)
31: Som omg 3
32: Ta av en, strikk alle (husk å strikke med både innpakningstråd og maske om du bruker min snuoperasjonsmetode)

Gjenta disse 32 omgangene 5 ganger til = 6 virvler.
Sy sammen to ender, og vips! - en vaskeklut. Med tykkere garn får du en gryteklut.

WIP på vippen

Den rustrøde genseren i Rowans Calmer er straks ferdig. Fellingen er litt spesiell siden det økes og felles i takt med hvordan kvinner vanligvis ser ut rett forfra, istedetfor å legge innsvingningen i sidene. Siden genseren er ribbestrikket vil den jo uansett forme seg etter kroppen hvordan den nå enn ser ut på langs. Jeg har rukket opp et utall ganger for å få fellingene og økningene foran (og bak) pent, og er egentlig ennå ikke helt fornøyd, men nå får det være nok. Jeg har jo også den bizarre forestilling at jeg faktisk synes det er greit å få ting ferdig. Sånn omsider. Så da får Perfeksjonismen bare sendes på fellesferie med enveisbillett.


Det eneste som mangler nå er en blonde som går rundt hele halsen og forhåpentligvis får genseren til å holde seg oppe på skuldrene. Jeg prøver å få til et diamantmønster med bølgekant. Hm.. Jeg har rukket opp den også så mange ganger nå at jeg prøver å se om jeg kan venne meg til den. Jeg har en besynderlig følelse av at strikketøy for meg har en lignende mystikk som det å spise brødskive med brunost og drikke kaffe. Det er alltid bedre når andre lager det.

Peanuts

Det improviserte drivhuset på badet gir raske resultater. Her må det plantes om! Peanøttene trives som bare det, og jeg ser allerede tegn på at både kaffen og papegøyeblomstene er på vei opp i lyset.

Finishing things pt 16 - Nuigurumi

Litt hagearbeid og håndarbeid i sola i dag.

ここはにひきぬいぐるみのねこです。
男の人もぬいぐるみすきですがみとめません。

BANZAI!

Dette er maskemarkører jeg fikk i posten i går fra en venn i USA. Jeg er helt forelsket. De er laget av sølv og opal-lignende paua-skjell.


På badet, husets varmeste rom, har jeg satt opp to digre akvarier med merkelige planter. Jeg har byttet ut fiske-lyset med plantelys, og det er høy luftfuktighet der inne. Det gir resultater. Peanøttene har allerede begynt å spire. Noen av plantene her skal ta inntil ett år for å våkne til liv, så jeg får ihvertfall satt tålmodigheten min på prøve.

(Ja jeg vet at det er meieriets eiendom de kassene, men jeg fikk dem i ren medlidenhet av butikkdamen en gang jeg kjøpte 20 liter melk og juice, og plastposene bare raknet. Nå lurer dere sikkrt på hva i all verden jeg skulle med tjue liter melk og juice? Jeg drikker ikke melk engang. Men det var i forbindelse med et idrettsseminar. Juicen skulle drikkes, melken skulle selvfølgelig bli til vafler.)

Når plantene er vokst seg ut av "drivhuset" mitt, skal jeg ha fisk igjen. Junior pleide å ha hai i 250-literstanken. Den ene blei så diger at den begynte å slå halen mot veggen så hardt at vi trodde glasset skulle knuse. Så han solgte den, og fikk råd til masse nye fisk. Hvorav mange trodde de skulle bli foret, men var for til den minste haien. Som også vokste seg ut av akvariet. I vill tilstand kan de visst bli 12 meter lange, så det var igrunnen greit å få dem ut. De begynte å glefse etter fingertuppene når vi matet dem også.

Finishing things pt 15

Omsider ble mamma-soppen også ferdig, og familien er samlet.

Amigurumi

Disse to bittesmå soppene får snart en mamma. Vanligvis pleier det å være omvendt, men jeg prøver å lære meg å hekle, og da begynner man med de små tingene. De er 5 og 6 cm små.
Jeg ser at dette lett kan bli en besettelse, men det gjør ingenting. Endelig behøver jeg ikke ha dårlig samvittighet for å oppbevare og samle på store mengder restegarn!

ちさいきのこです。
野菜を食べないのは体に悪い。;-)

Finishing things pt 13

あみぐるみくま
かわいいです、ね。

Finishing things pt 12

The Haven scarf from Kim Hargreaves book is finished and already a favorite. I switched the recommended yarn with a silk/merino/alpaca-mix which is both warm and wonderful to wear. (The real colour of the scarf is the darker version.)


I will make this again, in different sizes and different yarn weights.

Finishing things pt 11

The march knitalong socks are finished. I still don't manage to like them. But maybe I can find somebody who does who wants to adopt them. What I did like though is how it turned out with stripes in three colours.

Finishing things pt 10

A beautiful Kim Hargreaves bolero, made in Rowan's Big Wool. It fits wonderfully.

I didn't like knitting with the Big Wool though. 12 mm needles felt like knitting with timber, and I am used to toothpick sized needles. The fabric is soft and warm, but so thick it makes your breasts look a size or two bigger.
Anyway, I know already this is a jacket I am going to use often. I already plan to make another one, same measurements, but a thinner yarn.

Another Hargreaves project these days is a lace scarf in a merino/silk/alpaca-mix yarn.

The Death of the Yellow March Sock

ok. I love the yarn. The cotton sock yarn and the funny colour made me really look forward to knit this month's "Sockalong" sock. Until I was given the pattern. Only some centimeters ahead I started to hate the whole thing. Maybe i didn't like the pattern? Or the combination of the pattern and the yarn? But i told myself to give it another try, sometimes the project will surprise you at the end. After 15 centimeters and a heel, i gave up. I have frogged it several times to see if it would help with thinner needles, thicker needles, metal needles, circular needles, bamboo needles, tighter knitting, looser knitting, become more broadminded, more tolerant... nothing helped. Rest in peace, yellow sock, you will not be walking anywhere.

So I started to experiment to find a way to use the pattern (which looked lovely in all other peoples works than mine) in a more appealing way to me.


After some experimenting, I am now making it this way. A white sock with green and blue circles. With a bit chunkier yarn and thinner needles then recommended. I am still not really comfortable with these socks, and struggle with my more or less unnessecary use of three colours, but I am done frogging this sock.

Mønsteret strikkes sånn:
Legg opp 64 masker (2,5-pinne-størrelsegarn) eller 56 masker (pinne 3)
Rekke 1-3 strikk vrangt
Rekke 4-10 *Strikk 3, plukk av to masker (som om du skal strikke vrangmaske, men med tråden bak arbeidet), strikk 3* gjenta. Se på bildet over, du skal ha seks strikkede og to opp-plukkete masker)
Rekke11-13 strikk vrangt
Rekke 14 til 20 Plukk av en maske, *strikk 6, plukk av 2* strikk til det er en maske igjen, plukk 1 maske av.
Strikk til du har så lang sokk du vil ha, slutt av med tre rekker vrangt.
Så strikker du hel og fot og tå. Originaloppskriften har forsterket hel.

Livor Mortis Pattern

My husband is a pathologist. I was reading something from his medical books ( I think everything is interesting, maybe even tax laws if I talk to the right person). Sometimes i came across some medical terms I just couldn't figure out, and asked my husband: "What is Livor Mortis Pattern?" A bit distracted he looked up from his own book and answered unpatiently:"hey, you KNOW I don't know anything about knitting patterns!" I tried again, "I said LIVOR MORTIS PATTERN! This is YOUR profession, not mine!" A bit ashamed and actually blushing he aaaaaahed and explained that it is a colouration made from accumulation of blood in a dead person according to how the person is laying when he or she dies.
It will be red/black/blueish or white areas where the blood concentrate or not.
Inspired by this I just HAD TO make a quick sketch in my black book for a Livor Mortis Pullover. Now... what yarn would suit this....? Maybe I can sell some at next Pathologist Convention?

Finishing things, pt 9

Black cable pullover, nicely fitted version of a box-pullover design from Kim Hargreaves, friendly soft merino wool, and i hate moss stitch for a while.

Weird yellow March

I thought yellow would brighten up the March days, but realized I came home with colours more caramel than yellow. And the sock yarn colour is a weird yellow-ish cotton-mix I never tried before, and have a nice and different sqeeze feeling. The first sock is casted on and ready to come with me to work, the other yarn, I have no idea what to do with it. Or too many ideas. The right project will come along eventually.

What a present!

Kameraet mitt er dessverre ikke bra nok til å vise nærbilde av de fantastiske små pingvinene jeg har fått. Dere ser dem i den lille posen. Til min hemmelige venn: Dette må være Den Kuleste Gaven. Er det meningen det skal være pingvinmaskemarkører? Jeg er stygt redd for at de kan bli brukt til ØREPYNT. De er dødskule. Også så fint garn! Jeg har planer om å finne en måte å blande disse tre flotte blå nøstene til ett prosjekt. Fargene er nydelige. Jeg har ikke prøvd Ara ennå, så det blir spennende. Denne gaven var midt i blinken. Tusen tusen tusen takk.

Jeg elsker pingviner! Jeg har fjernadoptert en jeg har kalt Pingle Torpedo, han er min yngste sønn. Ihvertfall den minste. Navnet kommer av at de er litt pinglete og rare på land, der fugler helst bør være, men totalt i sitt rette element der fisker egentlig skal trives, og fyker rundt som strømlinjeformede torpedoer. (Ikke sånne anabole torpedoer altså, men raketter).

Her er et bilde av Pingle Torpedo:

February - brown earth white snow

Her skulle det egentlig vært et bilde av de sokkene i blått Koigu-garn jeg skulle strikke på sykehuset. Men jeg ble aldri fornøyd. Det må ha vært en feil i det mønsteret jeg opprinnelig skulle bruke. Jeg prøvde å finne ut av den feilen selv, jeg prøvde å lage nye mønstre selv, men ingenting passet til garnet. Nå har jeg rukket opp en halv sokk 21 ganger. (Det er et under at jeg fikk beholde rommet mitt med dørhåndtak på INNSIDEN av døra og ingen gitter for vinduene sånn som jeg holdt på). Nå tror jeg at jeg har funnet ut av det - og har valgt et egenkomponert mønster. Blir det en LITEN rest av garnet skal jeg ta opp mønsteret i en bolero jeg har planer om, og bruke restene av Koigugarnet til en liten kant. Plutselig har man et SETT. Men har man TID?
Akvarellen det er bilde av over her er sånt jeg arbeider med, så nå vet dere det. Bildet heter "februar" og er et landskap i Bohuslän. En venn av meg vil ha det til å være en skummel kjeller med busemann og halvåpen dør og blod på guvet og annen angst. Kanskje jeg bør omdøpe bildet?

Ellers går det bra med meg, takk for alle hilsner! Det var kjempekoselig å komme tilbake og finne så mange koselige ord fra dere. Tusen tusen takk :-)

Dark days, bright moments

Jeg har gruet meg fælt til å dra på sykehuset. Først tre dager fra i morgen, seinere et lenger opphold. Men hva lander i postkassen min i dag? Seks nøster Koigu og noen gram silke- og stål-blanding fra Habu. Hvem klarer å henge med huet da? Silkeståltråden har jeg lyst til å lage et skjerfsmykke av. Det må være utrolig fint til en svart genser eller kjole. Nå må jeg bare snoke opp den riktige oppskriften.
Når jeg er ferdig med å koseklemme koigu-garnet, mistenker jeg at det kan bli både sokker og sjal av det.

Brown-ish, Finishing things pt 8

Så er februarsokkene ferdige. Oppskriften måtte revideres en smule siden jeg brukte veldig mye tynnere garn enn foreslått. Oppskriften finnes her: http://www.knitty.com/issuewinter05/PATTthuja.html og så er det bare å spørre om det er behov for justering av maskeantall, fellinger osv. Jeg har alt notert i den skumle svarteboka mi.
Der skribler jeg ned egne oppskrifter, endringer på andres oppskrifter eller ideer på ting jeg har lyst til å lage. Det er også praktisk at boka er en del mindre og lettere enn store magasiner eller tykke bøker, og jeg kan stappe den i veska med strikketøyet.


(Eksempel på skummel svartebok)

Årsaken til navnet er at jeg en dag fant broren min totalt oppslukt av boka. Han leste side etter side totalt fasinert og skjønte absolutt ingenting, hvorpå han plutselig utbrøt at det ikke er rart kvinner ble regnet som overnaturlige og brent på bål når de tydeligvis forstår seg på heksekunst!

From brown to green, a growing surprise

Jeg fikk en neve frø av junior, og gledet meg til det skulle komme underlige grønne spirer opp av jorda, og mysteriet ved å finne ut hva det er. Men nei. Først kom det en lang sykelig stilk opp, som jeg gledestrålende vannet og ventet i spenning på hva det kunne være, og om det kom mer. Det viste seg å være ugress. Og døde.

Så fortalte junior meg at noen av frøene jeg hadde fått trenger mellom en måned og ett år (!) på å spire, så jeg må smøre meg med tålmodighet. Han bestilte en ny gjeng frø til meg, og denne gangen fikk jeg vite hva noe av det er så jeg kan gi litt mer optimale forhold for spiringen.

Her er frøene, jeg gjenkjenner kaffe og peanøtter ihvertfall, og de store brune er nok en slags palme. De små grå er kanskje aloe vera. Dette blir spennende. Jeg elsker rare planter!

Brown

I februar trenger jeg fargen brun å varme meg på. Jeg har ofte tenkt å søke om klimatisk asyl på Jamaica, men har ikke funnet noen måte å sende følelsen av en lang, våt vinter med en frossen sjel i en søknad, så det får vel vente.
Jeg har begynt på februarsokkene, i et brunblåhvitt lamullgarn som er helt nydelig å strikke med.


Jeg har også en forhatt brun UFO liggende, i dobbelt alpakkagarn. Årsaken til at den er forhatt er at jeg ar vært nødt til å rekke den opp en del ganger. Første gang fordi jeg oppdaget at jeg faktisk ikke er størrelse Sumo, den andre gangen fordi jeg lot strikketøyet ligge i en liten kurv over sommeren og fant ut at katten hadde brukt det som seng. Etter å ha rukket det opp igjen og vasket vekk en cm kattehår, og begynt på nytt enda en gang, er det bare en og en halv arm igjen, så *ferdig* burde være innen rekkevidde.

Secrets, pt2

Se hva jeg fikk av min hemmelige venn denne måneden! Jeg har fått et tips om at min hun er fra vestlandet og liker å strikke til småfolk. Om det betyr barn, dukker, de underjordiske eller hage-gnomen sin vet jeg ikke, men jeg må ut på bloggjakt og se hva jeg finner ut.
Det var en kjempefin pakke, jeg har ikke prøvd noen av garntypene før, så det er nyttig også.

På pinnene denne lørdagen er den siste fjerdedelen av et par sokker og etterpå fortsette på en svart flettegenser som virker som et endeløst prosjekt.
Jeg må pugge japanske adjektivbøyninger også, så jeg har laget puggekort som jeg henger opp på en magnettavle foran meg, og så kan jeg strikke samtidig som jeg lærer. Forhåpentligvis.

Finishing things pt 7

Skulderveska er endelig ferdig. Det har bare vært noen stakkars centimeter og litt montering igjen, så da mine strikkende venner begynte å mobbe meg (i all vennskapelighet) var det bare å riste meg selv i nakkeskinnet og få det gjort. Alt som skulle til var at samboeren på død og liv skulle se en forferdelig dårlig undervanns-alien-film på tv SAMMEN med meg. Det var så grusomt kjedelig at det ikke var ufrivillig komisk engang, så å gjøre ferdig veska ble nesten gøy. Jeg fikk til og med strikket en god del på den svarte flettegenseren for å unngå den tåredryppende slutten av filmen hvor aliensene reddet alle de snille amerikanerne, og lot de slemme drukne eller eksplodere på 4000 meters dyp. Nå lurer jeg bare på om jeg kan bruke veska uten å minnes radar-dunkelyder og alien-grynting.

Finishing things pt 6

Januarsokkene.

Jeg skal strikke et par sokker hver måned, og her er et av resultatene for denne måneden. Heldigvis har jeg en venninne i Finland med fem unger, hvorav 2+2 er tvillinger, så jeg skal nok helt uten problemer få plassert sokkene på hver sine føtter også. (Jeg pleide aldri bli sur på junior for gjennomblaute klær før det var tomt for tørre sokker, så da jeg oppdaget dette lite flatterende trekk ved meg selv, sørget jeg bare for å ha nok tørre sokker og strømpebukser i skuffen. Om bare alle dårlige egenskaper var like enkelt å gjøre noe med!)

De to andre parene jeg har strikket i juniorstr. er allerede sendt avgårde før jeg fikk tatt bilde, men de er strikket i samme garn (Kaffe Fassetts regia) de også, bare i andre farger.

Egentlig er mønsteret med færre spiraler. Det ble litt stusselig på barnesokker med bare en spiral rundt foten, så jeg forandret ørlite på mønsteret. Og det ble i grunnen greit, så jeg gjorde det samme med mitt eget par.

Green

January my gift to myself is Green. The days are getting longer and lighter. My son gave me some seeds to plant, and eventually in january they should pop up. One did already some time ago. It looks long and a bit sickly. The others are very thin and small yet. I have no idea what kind of plant it is, or if they will survive.
The seeds I give the birds are growing in spite of the cold weather and lots of snow, though.