Peanuts

Det improviserte drivhuset på badet gir raske resultater. Her må det plantes om! Peanøttene trives som bare det, og jeg ser allerede tegn på at både kaffen og papegøyeblomstene er på vei opp i lyset.

BANZAI!

Dette er maskemarkører jeg fikk i posten i går fra en venn i USA. Jeg er helt forelsket. De er laget av sølv og opal-lignende paua-skjell.


På badet, husets varmeste rom, har jeg satt opp to digre akvarier med merkelige planter. Jeg har byttet ut fiske-lyset med plantelys, og det er høy luftfuktighet der inne. Det gir resultater. Peanøttene har allerede begynt å spire. Noen av plantene her skal ta inntil ett år for å våkne til liv, så jeg får ihvertfall satt tålmodigheten min på prøve.

(Ja jeg vet at det er meieriets eiendom de kassene, men jeg fikk dem i ren medlidenhet av butikkdamen en gang jeg kjøpte 20 liter melk og juice, og plastposene bare raknet. Nå lurer dere sikkrt på hva i all verden jeg skulle med tjue liter melk og juice? Jeg drikker ikke melk engang. Men det var i forbindelse med et idrettsseminar. Juicen skulle drikkes, melken skulle selvfølgelig bli til vafler.)

Når plantene er vokst seg ut av "drivhuset" mitt, skal jeg ha fisk igjen. Junior pleide å ha hai i 250-literstanken. Den ene blei så diger at den begynte å slå halen mot veggen så hardt at vi trodde glasset skulle knuse. Så han solgte den, og fikk råd til masse nye fisk. Hvorav mange trodde de skulle bli foret, men var for til den minste haien. Som også vokste seg ut av akvariet. I vill tilstand kan de visst bli 12 meter lange, så det var igrunnen greit å få dem ut. De begynte å glefse etter fingertuppene når vi matet dem også.

From brown to green, a growing surprise

Jeg fikk en neve frø av junior, og gledet meg til det skulle komme underlige grønne spirer opp av jorda, og mysteriet ved å finne ut hva det er. Men nei. Først kom det en lang sykelig stilk opp, som jeg gledestrålende vannet og ventet i spenning på hva det kunne være, og om det kom mer. Det viste seg å være ugress. Og døde.

Så fortalte junior meg at noen av frøene jeg hadde fått trenger mellom en måned og ett år (!) på å spire, så jeg må smøre meg med tålmodighet. Han bestilte en ny gjeng frø til meg, og denne gangen fikk jeg vite hva noe av det er så jeg kan gi litt mer optimale forhold for spiringen.

Her er frøene, jeg gjenkjenner kaffe og peanøtter ihvertfall, og de store brune er nok en slags palme. De små grå er kanskje aloe vera. Dette blir spennende. Jeg elsker rare planter!