Skulderveska er endelig ferdig. Det har bare vært noen stakkars centimeter og litt montering igjen, så da mine strikkende venner begynte å mobbe meg (i all vennskapelighet) var det bare å riste meg selv i nakkeskinnet og få det gjort. Alt som skulle til var at samboeren på død og liv skulle se en forferdelig dårlig undervanns-alien-film på tv SAMMEN med meg. Det var så grusomt kjedelig at det ikke var ufrivillig komisk engang, så å gjøre ferdig veska ble nesten gøy. Jeg fikk til og med strikket en god del på den svarte flettegenseren for å unngå den tåredryppende slutten av filmen hvor aliensene reddet alle de snille amerikanerne, og lot de slemme drukne eller eksplodere på 4000 meters dyp. Nå lurer jeg bare på om jeg kan bruke veska uten å minnes radar-dunkelyder og alien-grynting.
