Showing posts with label SEWING. Show all posts
Showing posts with label SEWING. Show all posts

Tuesday, March 17, 2009

Finishing things, season 2, version 5


Mønster: Cable Rib Socks, Erica Alexander
Garn: 130 g Hacho, 100 Merino Hand dyed
Pinner: 5 stk Harmony woods str 2,75
Final Verdict: Ble umiddelbart tatt i bruk av junior.
Jeg har brukt mye tynnere pinner enn anbefalt for å få tett og fast og mer slitesterk tekstil.
Likevel er helene forsterket på innsiden i tillegg til en strikket forsterket hel, (sokkene skal tross alt brukes av en mann). Ekstraforsterkningen har jeg gjort sånn:


Vreng sokken. Det skal da ikke SYNES.


Finn fram stoppetråd i passende farge. Jeg har brukt den mest synlige til tross for at jeg er meg, for at dere skal kunne se hva jeg har gjort.


Finn fram en stoppesopp, fordi det er morsomt. Det gjør det litt enklere å sy også.
Tre i dobbelt tråd for tykt garn, enkel tråd for tynt garn. Det går an å bruke forsterket sokkegarn også, men da blir helen tykk.


Sy fram og tilbake under annenhver vrangmaskerille, langs hele helen. Jeg forsterker helen på undersiden av foten også.


Og vips, en usynlig forsterket hel og sokken varer to dager mer enn forventet.

Saturday, February 21, 2009

kaos lærer seg selv å sy - uten mønster

Jeg var på IKEA og ringte junior: "Er det noe du trenger?"
"Skittentøykurv",svarte han. "Helst en fin en, i tre."
Det fantes ikke. Hverken fin eller i tre. Så til slutt dro jeg hjem et skaberakel av et stativ, med noe som lignet på en søppelsekk hengende over. Skulle jeg først dra med meg noe herk hjem, burde det i det minste ikke koste mer enn 19 kroner.


Men man kan bare ikke ha noe så grønnjævlig i huset, så etter mye om og men, spretting av sømmer, sy fast pekefingeren i en sidesøm og å ha lært at borrelås med lim på baksiden tetter igjen nåløyet, ble dette resultatet:

*stolt*

Thursday, October 9, 2008

kaos lærer seg selv å sy kimono

Min juban (kimonoens svar på undertrøye) begynte å bli sliten, så jeg bestilte en ny i bomull. Da den omsider landet i postkassen min var bare deler av den bomull. Ermene og bærestykket inni, som jeg liksom skal ha mot kroppen, var i et superekkel plaststoff. I Japan elsker de alt som er strykefritt, men det får være grenser - jeg var akkurat som å være pakket inn i glad-pack!
Jeg snakket så med en venninne i Kawasaki – og vips fikk jeg tilsendt et nydelig silkestoff isteden. Som må strykes bare man har kikket på det. Og som er noe vanskelig å vaske. Men det er pirk og bagateller. Man skal jo være fiiiin.
En bit meget lekkert rosa håndmalt silke hadde hun også sendt. Så var det bare å gå i gang å sy. But but it's not only only – vi snakker om kaos som greide å sy seg selv fast i symaskinen.

Jeg inspiserte den ubrukelige glad-pack-kimonoen for å finne ut hvordan dette skulle gjøres og her er resultatet så langt:

Kragen må håndsys så det blir usynlig på forsiden. Selv om ingen ville sett sømmen uansett. Den er jo på innsiden av kimonoen, bare bretten vises en eller to millimeter. Men det har ingenting å si. Det SKAL være pent gjort. Det usynlige også. Kanskje spesielt det usynlige.


Og siden man setter så pris på det ingen ser, brukte jeg det fine håndmalte stykket stoff som bærestykke inni. Og på innsiden av ermene. Så det er helt sikkert at nesten ingen aldri ser det. Kanskje er det litt som lekkert undertøy?


Inni det ene ermet ser man kanskje vifter og landskap, om jeg vifter fælt med armene eller gestikulerer heftig altså.


Vifter jeg med den andre armen ser man muligens kirsebærblomster, krystantemum og peoner.
Nå er det en halv kilometer håndsøm som gjenstår. Om jeg bli utsatt for hardt press skal jeg overveie å legge ut bilde av meg selv i kimono. Sånn at dere kan se at dere ikke ser noenting av det fine arbeidet. *knis*

Wednesday, December 5, 2007

Finishing things Pt.1



Fra serien "kaos lærer seg selv å sy".
Jeg så en lignende veske i Japan, lagde noen skisser og har siden prøvd å finne ut hvordan man syr den. Etter omsider ha forstått at man må vrenge veska gjennom seg selv for å få foret pent på, begynte det å løsne. Den skulle fores to ganger også, siden jeg skulle brodere i hullene, og ikke ville at baksiden av brodereriene skulle synes inni. Mye pirk og bagateller etter, begynte det å ligne på noe:



Mer pirk og bagateller: