Showing posts with label LACE. Show all posts
Showing posts with label LACE. Show all posts

Saturday, July 18, 2009

Small things that makes me happy

Untangling my knitting and having a cup of green tea, early in the morning in my garden.

Discovering how my son explained to me what kind of coffee he bought.

A brand new, and beautiful sketchbook. Just like a new toy.

A little friend to keep my breakfast egg warm.

And of cause there are more socks. More details on my Ravelry page:
Baby Monkey Socks

Something Socks (personal pattern)

Lavender socks (personal pattern)

Even more Baby Monkey socks.

Friday, January 2, 2009

Finishing things, season 3, version 1

Ørepynt for spesielt interesserte. De forsvant sabla fort ned i veska til Ma-2, nå håper jeg vi får se dem i bruk!
Jeg skal lage mange. Rester av garn jeg har blitt ekstra glad i ligger klar. Nå mangler jeg bare tid. Jeg ønsket meg en ekstra time på døgnet - sånn mellom sju og åtte et sted - til jul, men aldri får jeg noen ting.

Mønster: Mitt eget
Hvorfra
: Min merkelige hjerne
Garn: Shibui Sock (restegarn)
Pinner: pølsefingrene mine
Final Verdict: Skal bli mange flere. Disse var morsomme å lage, og kan bli fine gaver.


Mønster: Swallowtail
Hvorfra
: Evelyn Clark
Garn: Rowan 4 Ply Soft 150 gram naturhvitt, og en rest plommefarget.
Pinner: 3,5
Final Verdict: Jeg hater nupper, men det hindrer meg ikke i å lage flere og flere og flere og...

Saturday, November 29, 2008

Pinner, Prøvelapper og Pacmangenser

Min aller første pinne i størrelse 2,5 er pensjonert. Med utslitt tupp, nedslitt emalje og brukken kabel var det ikke annet å gjøre enn å be den slutte å jobbe. Litt vedmodig. Alle barnegenserne til junior, mange egendesignede gensere med og uten mønster, mange sjal og andre store og små prosjekter er produsert på denne pinnen. Den er over 20 år gammel. Selv om huset er fullt av pinner i alle mønstre og fasonger er det likevel trist å kaste den.


Prøvelapper...
For å avslutte diskusjonen med meg selv om hvorvidt Birch eller Kiri er det beste sjalet for det samme lille søte bladmønsteret, lagde jeg en prøvelapp av hver.
Her før blokking...


... og her etter blokking.

Sjalene får helt forskjellig fasong, men min favoritt er og blir Kiri. Sjalet ser mer ordentlig og ferdig ut med rillekant, og får bedre hold i seg med kanter og midtlinje. Dessuten er det er litt underlig når den peneste kanten på Birch er rundt nakken og ikke langs de to sidene som skal være synlige langs ryggen. Om man ikke vet hvor mye garnet bygger er det også en fordel med Kiri, som man strikker større og større. Er du derimot redd for å gå lei underveis er kanskje Birch bedre siden omgangene blir kortere og kortere. Jeg synes også at Birch er enklere/raskere å strikke.

Mønster: Kiri og Birch
Garn: Gammelt nøste Camelia fra Drops, ute av produksjon
Pinner: 2,5

Pacmangenser til junior

Junior vil ha en norsk herregenser med Pacman-mønster. Siden jeg ikke er helt fremmed for utfordringer var det bare å sette igang. Mønster er tegnet opp, med rosa, lyseblå og orange spøkelser, mynter i monitorblå veier, kirsebær som skal slukes og highscore som vaskelapp i nakken.

Nederst på bolen, myntene i rekke og rad. Og litt norskmønstret alibi rundt.
Mønster: Lager jeg underveis
Hvorfra
: Mitt gale hode
Garn: Dale Falk
Pinner: 2,5 og 3,5
Final Verdict: Er opp til Junior. Men han virker fornøyd så langt.

Thursday, May 15, 2008

WIP på vippen


Den rustrøde genseren i Rowans Calmer er straks ferdig. Fellingen er litt spesiell siden det økes og felles i takt med hvordan kvinner vanligvis ser ut rett forfra, istedetfor å legge innsvingningen i sidene. Siden genseren er ribbestrikket vil den jo uansett forme seg etter kroppen hvordan den nå enn ser ut på langs. Jeg har rukket opp et utall ganger for å få fellingene og økningene foran (og bak) pent, og er egentlig ennå ikke helt fornøyd, men nå får det være nok. Jeg har jo også den bizarre forestilling at jeg faktisk synes det er greit å få ting ferdig. Sånn omsider. Så da får Perfeksjonismen bare sendes på fellesferie med enveisbillett.


Det eneste som mangler nå er en blonde som går rundt hele halsen og forhåpentligvis får genseren til å holde seg oppe på skuldrene. Jeg prøver å få til et diamantmønster med bølgekant. Hm.. Jeg har rukket opp den også så mange ganger nå at jeg prøver å se om jeg kan venne meg til den. Jeg har en besynderlig følelse av at strikketøy for meg har en lignende mystikk som det å spise brødskive med brunost og drikke kaffe. Det er alltid bedre når andre lager det.