Pinner, Prøvelapper og Pacmangenser

Min aller første pinne i størrelse 2,5 er pensjonert. Med utslitt tupp, nedslitt emalje og brukken kabel var det ikke annet å gjøre enn å be den slutte å jobbe. Litt vedmodig. Alle barnegenserne til junior, mange egendesignede gensere med og uten mønster, mange sjal og andre store og små prosjekter er produsert på denne pinnen. Den er over 20 år gammel. Selv om huset er fullt av pinner i alle mønstre og fasonger er det likevel trist å kaste den.


Prøvelapper...
For å avslutte diskusjonen med meg selv om hvorvidt Birch eller Kiri er det beste sjalet for det samme lille søte bladmønsteret, lagde jeg en prøvelapp av hver.
Her før blokking...


... og her etter blokking.

Sjalene får helt forskjellig fasong, men min favoritt er og blir Kiri. Sjalet ser mer ordentlig og ferdig ut med rillekant, og får bedre hold i seg med kanter og midtlinje. Dessuten er det er litt underlig når den peneste kanten på Birch er rundt nakken og ikke langs de to sidene som skal være synlige langs ryggen. Om man ikke vet hvor mye garnet bygger er det også en fordel med Kiri, som man strikker større og større. Er du derimot redd for å gå lei underveis er kanskje Birch bedre siden omgangene blir kortere og kortere. Jeg synes også at Birch er enklere/raskere å strikke.

Mønster: Kiri og Birch
Garn: Gammelt nøste Camelia fra Drops, ute av produksjon
Pinner: 2,5

Pacmangenser til junior

Junior vil ha en norsk herregenser med Pacman-mønster. Siden jeg ikke er helt fremmed for utfordringer var det bare å sette igang. Mønster er tegnet opp, med rosa, lyseblå og orange spøkelser, mynter i monitorblå veier, kirsebær som skal slukes og highscore som vaskelapp i nakken.

Nederst på bolen, myntene i rekke og rad. Og litt norskmønstret alibi rundt.
Mønster: Lager jeg underveis
Hvorfra: Mitt gale hode
Garn: Dale Falk
Pinner: 2,5 og 3,5
Final Verdict: Er opp til Junior. Men han virker fornøyd så langt.